Tanker om siste leste bok: Den hvite veien

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veien John Connolly Utgitt: 2014 498 sider ISBN: 9788293059745 Terningkast: 5

Charlie Parker er privatetterforsker, og får et oppdrag han helst ikke vil ha. En ung, svart mann ser på en fremtidig dødstraff etter drap og voldtekt. Men advokaten hans, en gammel venn av Charlie er overbevist om at han er uskyldig. Noe som ikke kommer til å være lett å nøste opp i, da kvinnen som ble drept var datteren til en av de rikeste og mest innflytelsesrike mennene i staten.

Her snakker vi skikkelig spenning. Detektivarbeid, spente avhør, gale menn, rasister, spøkelser? Ting er ikke alltid som man skulle tro i Connollys univers, og han kan det å lage mystikk uten at man helt kan være sikker på at det foregår noe overnaturlig. Personene man blir kjent med er og veldig interessante. Charlie Parker sjøl er en kar man kan like. En hardbarka etterforsker som samtidig føler med ofre i en nesten for stor grad. Paret Angel og Louis som er ute på hevntokt. Karakterene og måten Connolly skriver på er nok det beste
med hele boka, og jeg fikk veldig lyst til å lese mer. Eller for å være mer nøyaktig, jeg ville lese de eldre bøkene. Dette er fjerde bok i serien, og den første jeg leser. Men hadde jeg kunne velge om igjen hadde jeg nok begynt på den første. Det er nemlig saker som flyter over flere bøker, så vidt jeg har forstått. Man får en viss innsikt i hva som har skjedd før, men jeg vil tro at det som foregår med Faulkner, Angel og Louis, og ikke minst Parker ville ha betydd mer om man leser bøkene i riktig rekkefølge.

Men om du har lest de første bøkene, eller bare vil ha en god spenningsbok å lese, så har du en neglebitende avslutning i vente. Jeg så og si satt på enden av stolen når jeg leste de siste delene av boka, og måtte rett og slett puste ut når det var over. Bravo Connolly!

(Heretter kommer jeg til å ha en liten "spoiler"-del nederst, som skal være gjemt bak en knapp. Noen ganger vil den være veldig utfyllende hvis det er ting jeg virkelig vil snakke om, noen ganger bare kjappe og enkle grep ved historien jeg likte. Om du ikke har lest boka burde du ikke lese den delen. Om du er usikker på om du vil like boka, og ikke bryr deg om overraskelser så for all del, les "spoilers". Men den delen av innlegget er der mest for min egen framtidige skyld.)

Min score: 5 av 6 renneløkker

Måten Connolly skriver inn overnaturlige ting likte jeg veldig godt. Man kan ikke være sikker på om bilen, spøkelsene eller de falne englene faktisk er der, eller om det bare er sorgen over de Parker har mistet som manifesterer seg i psyken hans. På overflaten virker det som at alt hadde en naturlig forklaring, men så har du hva den pukkelryggede seriemorderen (husker ikke navnet hans!) så når han døde. Noe overnaturlig er nok på gang, og gleder meg til å få med mer av historien videre. Måten de fikk avsluttet Faulkner saken var ekstremt tilfredstillende, og viser samtidig at ting ikke er svart-hvitt. Her har vi heltene i historien drepe Faulkner og hele følget hans, for så å dekke over det for å hindre at han blir en martyr. Geniale saker. Det faktum at kona til Parker er så kald når ho dreper nevnte seriemorder jeg ikke husker navnet på kan være en forespeiling på virkelig fæle ting i framtiden. En ting jeg gjerne skulle ha fått vite er hvordan Faulkner fikk opplysningene sine om diverse saker. Enda noe overnaturlig, eller bare en veldig utspekulert og genial person?